Nøtterøy Håndball

En god grunn for ikke å være med i NM ?

NM på kryss og tvers – hvem betaler for cupromantikken?

Cupen skal være stedet der de små møter de store. Der lokale spillere får måle krefter med eliteseriespillere og publikum får storlag på besøk. Det er en viktig del av cupens sjarm. Men når Sandefjord sendes til Trondheim for å vinne med 41 mål, og Fjellhammer må bruke rundt 70.000 kroner på en tur til Rørvik, er det lov å spørre: Har cupromantikken blitt viktigere enn økonomi, miljø og sportslig fornuft?

Veien mot en NM-finale starter tidlig. For noen starter den også med flybilletter, hotell, busstransport, måltider og fravær fra jobb eller skole.

Sandefjord fikk i tredje runde årets kanskje tydeligste eksempel. Motstander var Trygg/Lade i Trondheim, et lag som sist sesong spilte i 4. divisjon. Sandefjord gjorde jobben, vant 55–14 og reiste hjem med 41 måls seier og avansement. Alt skjedde foran 122 tilskuere. Sportslig var kampen i realiteten avgjort når oppsettet kom. Men reisen måtte gjennomføres.

Spillerne måtte sette av dagen og kanskje store deler av helgen. Transport måtte bestilles. Kostnadene måtte tas. Belastningen på spillerne kom i tillegg – midt i den viktige perioden hvor eliteserielagene forbereder seg på seriestart.

Og dette er ikke et enkeltstående eksempel.

Da Rørvik slo Bjugn og Fjellhammer tok seg videre, lå oppsettet allerede klart: Rørvik–Fjellhammer i tredje runde. NHF hadde på forhånd bestemt at vinneren av disse to kampene skulle møtes.

For Fjellhammer betyr en slik kamp en reise på tvers av store deler av landet. Med fly, transport, hotell, mat og øvrige kostnader kommer turen opp mot 70.000 kroner – for en NM-kamp foran rundt 100 tilskuere.

Det kanskje tydeligste eksempelet finner vi allerede i 2. runde for kvinner. Der sendes Volda til Lillehammer for å møte LFH09, samtidig som Gjøvik må reise motsatt vei til Sunnmøre for å spille mot Aksla. Til sammen samlet de to kampene rundt 320 tilskuere.

Det er vanskelig å forstå logikken når alternativet nærmest ligger rett foran oss: Aksla–Volda og LFH09–Gjøvik.

Begge oppgjørene ville vært naturlige lokaloppgjør med betydelig rivalisering, kortere reisevei og langt større publikumsinteresse. Det er ikke urimelig å anta at disse to kampene samlet kunne trukket nærmere tre ganger så mange tilskuere som de faktiske oppgjørene.

Samtidig ville klubbene spart betydelige beløp på transport, mat og øvrige reisekostnader. Og siden utgiftene i NM fordeles mellom flere klubber, ville besparelsen ikke bare kommet Volda og Gjøvik til gode, men også alle klubbene som er med på å dekke reiseregningen gjennom utgiftsfordelingen.

Det er nettopp slike eksempler som gjør det betimelig å spørre om Norges Håndballforbund i større grad bør ta hensyn til geografi, økonomi og publikumsinteresse når de første rundene av NM settes opp. Når man kan skape større kamper, høyere inntekter og samtidig redusere kostnadene med flere hundretusen kroner, bør det være vanskelig å argumentere for at dagens løsning er den mest fornuftige.

Da bør det være lov å stille spørsmålet: Hvorfor?

Forbundets system forklarer. I de første rundene er prinsippet i NM at de lavest rangerte lagene skal få muligheten til å spille hjemme når de møter lag høyere i divisjonssystemet. De første rundene settes opp av Norges Håndballforbund, mens cupen senere går over til trekninger. Årets oppsett viser også at tredje runde ble definert allerede før kampene i andre runde var spilt.

Tanken bak er forståelig. Trygg/Lade skal få muligheten til å ta imot et eliteserielag i egen hall. Rørvik skal få Fjellhammer på besøk. Publikum utenfor de største håndballbyene skal også få se toppspillere på nært hold. Det er cupens demokratiske idé. Problemet oppstår når denne ideen praktiseres uten at geografi, kostnader og sportslig nivå ser ut til å veie tungt nok.

Norge er ikke Danmark. En cupreise fra den ene delen av landet til den andre kan koste titusenvis av kroner og kreve en hel reisedag eller to. I enkelte tilfeller må spillerne ta fri fra jobb. Det påvirker restitusjon og treningsarbeid – og skjer i august, akkurat når lagene skal gjøre de siste forberedelsene før seriesesongen.

Og regningen forsvinner ikke. NHF har riktignok en økonomisk utjevningsordning. I tredje til femte runde benyttes reise- og dommerutgiftsfordeling mellom de deltakende klubbene i den aktuelle runden. Arrangøren beholder inntektene fra hjemmekampen og står samtidig ansvarlig for kostnadene ved arrangementet.

Det betyr at Fjellhammers bruttokostnad på rundt 70.000 kroner ikke nødvendigvis blir klubbens endelige nettokostnad. Men det løser ikke hovedproblemet. En kostnad blir ikke borte fordi den fordeles på flere.

Hvis norsk håndball samlet bruker hundretusener av kroner på fly, hotell, busser og måltider for å gjennomføre kamper med enorme sportslige nivåforskjeller, er det fortsatt penger som forsvinner ut av klubbøkonomien. Det er penger som kunne blitt brukt på spillere, trenere, ungdomsarbeid, arrangementer eller markedsføring.

Og ironisk nok er det ofte eliteserieklubbene som samtidig får beskjed om at de må styrke økonomien, øke inntektene og drive mer profesjonelt. Da bør også turneringssystemet være økonomisk ansvarlig.

Hva ønsker vi egentlig at NM skal være? Det er kanskje dette spørsmålet Norges Håndballforbund bør stille seg. Er formålet i de første rundene først og fremst å spre topphåndball geografisk? Er målet å skape inntekter og store opplevelser for mindre klubber? Er det sportslig konkurranse?

Eller handler det ganske enkelt om at «slik har cupen alltid vært»?

For når Sandefjord reiser til Trondheim for å vinne 55–14, er det vanskelig å argumentere for at norsk håndball har fått maksimal verdi igjen for reisen. Når Fjellhammer må bruke rundt 70.000 kroner på å komme seg til og fra Rørvik for én håndballkamp foran rundt hundre mennesker, bør noen regne på hva dette systemet faktisk koster.

Ikke bare for Fjellhammer, Sandefjord, Volda og Gjøvik. Men norsk håndball totalt. For cupens sjarm skal vi ta vare på. Men cupromantikk bør ikke frita oss fra å bruke sunn fornuft.

🔥 PANGSTART I 1. DIVISJON! 🔥
NØTTERØY ER TILBAKE! ❤️🖤
Etter to sesonger i 2. divisjon er gutta tilbake – og hvilken start på sesongen!
Etter 12–12 til pause skrudde Nøtterøy virkelig på i andre omgang. Forsvaret satt, tempoet økte og gutta dro ifra.
💥 NØTTERØY – TILLER 36–24
12 måls seier. To poeng. En perfekt start!
⭐ Banens beste på Nøtterøy: Simon Føske Danielsen.
Banens beste på Tiller: Olav Gomo Svardal.
Nå venter nye og tøffere utfordringer. Men ambisjonen er klar:
VI ER TILBAKE – OG VI SKAL SETTE PREG PÅ 1. DIVISJON! 👊
❤️🖤 VI ER DET VI GJØR, HVER DAG!

🔥 Simon var i fyr og flamme i dag 🔥

Nøtterøy tilbake i 1. divisjon med pangstart: – Vi er her for å sette preg på divisjonen Nøtterøy markerte comebacket i 1. divisjon med solid seier.

TUSEN TAKK til alle som møtte i hallen og skapte en herlig stemning 👊🏻👌🏻

I tråd med Norges Håndballforbund sin anbefaling gjennomføres helgens kamp som planlagt. Vi håper du er klar for en spennende kamp mot Tiller! Vi sees 🤾❤

Takk for den du var ❤️ Vi sender vår varmeste tanker til kongefamilien.