På tur med Synnøve

Herlig tur i dag. Parkerte langs veien Kamfjordåsen.
Fulgte diverse stier rundt i området. Vestvarden, Kamfjordåsen, 107,8 moh og Fjellvikåsen 91,9 moh og flere små topper.
Mange stier å utforske. Litt ulendt noen steder. Jeg koste meg masse.💚
Bare ca 3 km, med det ga god trim på grunn av mye opp og ned
Litt klatring også.

Liten tur i regnet i morges. Varden er stedet. 💚

I går dro jeg på en fin tur. Jeg dro til Rauberflaket. På toppen møtes grensen mellom Vestfold, Buskerud og Telemark.

Det var ganske langt å kjøre, ca. en time. Kjørte Rv 40, Lågendalsveien. Ved Svarstad tok jeg av til venstre i retning Skrim/Omholtfjell. Ca. 12 km fra avkjøringa på riksvei 40 er det skilt med avkjøring til Presteseter. Her måtte jeg betale bompenger, kr. 90 . Derfra er det ca. 7,5 km. til stedet der jeg parkerte.

Turistforeningens ubemannede hytte Presteseter passerte jeg etter 6 km. Stedet består av to hytter. Den største har plass til over 20 personner.

Selv om jeg har gått til Rauberflaket flere ganger, måtte jeg kjøre langsom for å finne stedet der jeg parkerer for å starte turen. Ved et lite vann som ligger på 463 moh, på grensen mot Buskerud, på venstre side fant jeg skiltet.

Ruslet ned til vannet og nøt den friske luften og de begynnende høstfargene. Været var vekslende, med skyer og litt sol.

Stien var lett å gå. Litt fuktig etter regnet noen steder, men jeg kom tørrskodd hjem.

Gikk forbi flere tjern, Grunntjerna, fra 460 til 467 moh. Det er mye fisk i de fleste vannene i området. Innlandsfiske og ørret står det på siden til Fritzøe Skoger. Det er de som selger fiskekort.

Tok en liten avstikker, så jeg fikk et glimt av det store vannet Kopa, 439 moh.

Kopa som i sin helhet ligger i Vestfold ble demt for fløting første gang 1870 og på ny 1927.


Mange fine myrer langs stien. Furutrærne bar preg av hardt vær der de sto med de merkeligste krokete former. Spennende. Stien gikk for det meste på Vestfoldsiden, men tok en sving innom Buskerud noen steder.

Stien gikk på strå oppover inne ved fjellsiden til Rauberflaket. Så ut som det en gang hadde vært en slags vei. Fin utsikt mot vannene mot nord og øst. Fant blåbær og tyttebær, nok til å spise. Skremte opp noen skogsfugl.

Jevn stigning, men ikke bratt oppover. Langs stien var bakken dekket av lyng og bærplanter i de vakreste farger. En og annen myr passerte jeg også før jeg var oppe på selve flaket.

Der var det både en trevarde og en steinvarde og et skilt om at jeg sto 584 moh. Der var også en kasse med en bok jeg kunne skrive navnet mitt i. Jeg skrev selvfølgelig.

Brukte GPSen min for å finne det nøyaktige punktet der de tre fylkene møtes.

Fra toppen fulgte jeg en sti, merket med blå bånd ned til utsikten over Rauberen. Flott utsikt.

De blå båndene ledet meg inn på stien nedover fjellsiden.

Stien gikk mellom vakre furutrær og et og annet grantre. Så ut som stien fulgte et bekkeleie nedover. Mulig den hadde vært en slags vei før en gang. Kanskje samme veien jeg syntes å se rester av på veien opp. Det var ganske bratt nedover.

Nede på en grusvei tok jeg til venstre og kom frem til Skibberdalsetra. Setra var i aktiv bruk som seter helt frem til 1941, da driften ble lagt ned.

Derfra fulgte jeg sti slakt oppover Skibberdalen langs Skibberdalselva. Tror det er riktig betegnelse på dalen og elva.

Virket som stien nylig var ryddet. Fint å gå der nå. Stien fulgte elva og jeg måtte gå over elva flere steder oppover. Tror jeg hadde blitt våt på beina om det hadde vært en mer regnfull sommer.

Kom opp til demningen ved Kopa. Fint der, så jeg tok en liten pause. Godt å sitte å se utover vannet.

Skal være en spennende tunnel nedenfor demningen som ble sprengt ut for å kunne regulere Kopa. Prosjektet ble stanset av tidligere Lardal kommune. Jeg fant ikke inngangen. Den skal visstnok være ganske skjult.

Videre på sti langs vannet, og så inn på stien jeg gikk opp mot Rauberflaket. Så tilbake til bilen.

Solen varmet godt, så jeg satt lenge ved det lille vannet nedenfor stien og bare nøt stillheten. Bare duren fra øyenstikkere som svevde over vannet, brøt stillheten.

Turen ble på 8,2km.

Hyggelig tur i godt selskap (Bugården tur og trim) til Yxeney. Turen ble 10,9 km.

Fra Sem til Akersvannet
I morges kjørte jeg til Sem. Videre inn på Viksveien. Så til til høyre etter jernbaneovergangen og videre ned Torvmyrveien. Parkerte ved skiltet som anga turretning. Der er en postkasse med informasjon om kulturminner i området. Forsyn deg med heftet, Historisk vandring på kulturstier, Aker, Hoksnes, Manum. Fint å ha med på turen.

Ved Løkeberg gikk jeg sti inn til venstre og videre over Mastafjellet.

Krysset Vikerveien og inn på sti langs Manumåsen. Den er en gammel skolevei. Så over Fløyåsen.
Så sti ned til pumpestasjoner for drikkevann.

Tok en avstikker ned til Akersvannet.

Så forbi Akersgårdene og vakker innkjørsel til Aker gård.

Tilbake via Akersmyra. Fin og lett tur på 8 km.

I flere dager har jeg planlagt en tur som jeg visste ville bli i meste laget for kroppen min. Hadde så lyst til å ta turen til området rundt Skien igjen.

En tur fra Kikut til Vestre Vealøs og videre til Østre Vealøs var målet.

Så i går la jeg ut, mot bedre vitende på en 16,3 km lang tur med 635 høydemeter.

Startet fra Siljanvegen, kl 06.30.
Gikk forbi den gamle Odd hoppbakken. Det var fortsatt litt igjen fra bakkens stormaktsdager. Siste året den var i bruk var i 1991.

Bratt oppover, men fin sti å følge. Litt utsikt, men noe disig, så det ble få fine bilder.

Lettere å gå det siste stykket opp til Vealøstårnet på Vestre Vealøs, 500 moh, med fin utsikt over området. En varde var der også. Fortsatt disig.

Fortsatte på grusvei nedover ca en km. Så tok jeg inn på sti mot Gramsebu. Fin sti med vakkert myrlendt terreng.

Vakkert ved Gramsebu. Der kjennte jeg meg igjen fra turer for år tilbake. Vakkert ved Vealøsmyra, 318 moh.
Så bar det bratt opp til Østre Vealøs, 445 moh.

Ingen utsikt, men en fin varde med en tavle med et bibelsitat. "Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene" osv. Passer fint på en topp. Gir rom for refleksjon.

Så bar det nedover igjen på andre siden av toppen. Fin utsikt, men fortsatt noe disig.

Et godt stykke lenger nede, tok jeg til høyre inn mot Vealøsmyra. Fin sti.

Nede ved vannet, tok jeg til venstre ned Blåfjelldalen. Kom ned til grusveien mot Vestre Vealøs, 177 moh. Den fulgte jeg et godt stykke bratt oppover. For meg var denne delen av turen den verste. Har ikke godt av grusveier. Kroppen liker dem ikke.

Etter for meg en ulidelig lang bakke, tok jeg inn til venstre mot Vealøskapellet. Vakkert oppover stien mot kapellet på ca 400 moh.
Videre over Bjønnås 419 moh og ned til stidele, 394 moh. Fulgte sti langs Smalvann og videre opp til toppen av bakken. Kom der inn på stien jeg kom opp. Fin utsikt. Så bar det bratt ned til Kikut.
Herlig tur til tross for vondter. Den som intet våger .....

I dag dro jeg tidlig ut på tur. Ville tilbake til området jeg besøkte for noen dager siden, nemlig Oklungen.
Parkerte på vestsiden av Oklungen som sist, rett nedenfor bommen til grusveien opp mot Svarteberget, 356 moh.

Vakkert langs veien. Etter 1,3 km tok jeg inn på sti opp mot høyre. Fin sti, men ganske bratt siste del mot toppen. Artig med stiger som gjorde de mest utfordrende partiene enklere.

Superfin utsikt fra toppen. Flott varde.

Stien ned på andre siden av toppen var også tildelt stiger. Fin sti.

Kom om litt ned på grusvei som jeg fulgte et lite stykke. Tok så inn på sti langs Langevann. Vakkert

Kom ut på grusvei og fulgte den sørover til veis ende. Gikk så sti gjennom Vallerdalen. Greit første delen, men lenger nede var stien helt gjenngrodd av bringebærbusker og andre høye vekster. Tok meg ned. Men ikke særlig moro. Anbefaler deg ikke å gå der.
Kom ned til Mensvann og fulgte sti langs vannet og videre mot Broken.
Derfra videre på sti til Mjøvannsdammen. Gikk over på andre siden av dalen og fulgte sti helt ned til Oklundveien. Fulgte den tilbake til bilen.
Flott tur som du bør vurdere å gå. Flere stialternativer i området. Bare å prøve seg frem.

Turen ble14,5 km.

I dag har jeg tatt med meg besøk fra Vestlandet til Ølbergholmen, Andebakke og Kongsbakkeodden. Herlig. 💚😎